The Machiavelli Cognoscenti Blog

Været blir bare verre og verre...

Her kommer en avskrift av en avisartikkel fra Aftenposten lørdag 2. januar 1988, side 18 i avisdelen LØRDAG * SØNDAG, og under kategorien/labelen "Ny viten", om de menneskeskapte klimaendringene:



VÆRET BLIR BARE VERRE OG VERRE...

Ingress:

AV HARRY BÖKSTEDT

Det regner og plasker mer og mer for hvert år. Det er ikke bare noe vi innbilder oss. Det er statistisk bevist. Fra 1920-årene har kurven for årsnedbøren steget nesten uavbrutt for den nordlige halvkule, spesielt tydelig i Europa og Sovjet-Unionen

Den oppadgående tendensen kunne forøvrig spores helt fra midten av 1800-tallet. Kurven stemmer nøyaktig overens med de endringene i nedbøren som databeregninger forutsa at den såkalte drivhuseffekten ville resultere i. Drivhuseffekten er en følge av forurensningen av atmosfæren med mer og mer karbondioksyd (kulldioksyd) og andre gasser på grunn av menneskelige aktiviteter, først og fremst anvendelsen av fossilt brensel. Atmosfæren varmes opp fordi gassmolekylene hindrer solstrålingen i å reflekteres fra jorden og ut i rommet. Frem til midten av neste århundre spår man en høyning av den globale temperaturen med 2-3 grader (kanskje 6 grader på den nordlige halvkule) på grunn av en ventet fordobling av atmosfærens karbondioksydinnhold.

Mer regn og sne

En slik forandring vil naturligvis også påvirke nedbøren, som rimeligvis bør øke på grunn av øket fordampning. Visse forskere mener at drivhuseffekten allerede har høynet på jorden. Da kan det være fristende å trekke den konklusjon at den også har begynt å sende mer regn og sne ned over våre arme hoder.

Britiske og amerikanske forskere som har publisert den stigende nedbørskurven i tidsskriftet Science, er imidlertid nokså behersket i sine påstander, og betoner at det like gjerne kan dreie seg om en langsiktig trend som har helt andre naturlige årsaker.

Minst like bemerkelsesverdig er den kurve som presenteres for nedbørsmengden mellom 5. og 35. breddegrader, dvs. latituder som bl.a. dekker hele Nord-Afrika. Den peker i stedet nedover siden slutten av 1800-tallet, og spesielt markant fra midten av 1950-årene. Også den tendensen stemmer overens med de datamodeller man har laget for nedbøren i en verden der klimaet er rammet av drivhuseffekten. Vi må være forberedt på ubehagelige overraskelser her i drivhuset!

Alvorlig

Advarselen kommer fra den amerikanske klimaforskeren Walter Broecker. Forutsigelsene om at karbondioksyd og andre gasser kommer til å endre klimaet på jorden i løpet av de neste 50-100 år, er vel underbygget og alvorlige nok. Og menneskene kan lulle seg inn i en falsk overbevisning om at endringene vil skje langsomt og gradvis. Det er slett ikke sikkert, sier professor Broecker. Brå forskyvninger i den globale temperaturen er skjedd tidligere og kan skje igjen. Slike brå klimakast kan igjen skje ved forandringer i det store kretsløp som fremstår som den viktigste styringsfaktor i hele det globale værmaskineri. Det er den prosess som bl.a. sørger for at Nord- og Vest-Europa har et betraktelig mildere klima enn det breddegraden skulle tilsi. Golfstrømmen transporterer oppvarmet tropevann nordover, og når det varme overflatevannet møter kaldluften ved Island omtrent, synker det ned og flyter som en mektig, kald elv langs havdypene sørover gjennom Atlanterhavet og senere østover gjennom det sydlige Indiske hav og endelig rett nordover gjennom Stillehavet. I Stillehavet har dette store "transportbåndet" motsatt virkning av den i Atlanteren. Dyphavsstrømmen fører kaldt vann mot nord, der det stiger og strømmer tilbake til ekvator.

Det som styrer denne bemerkelsesverdige sirkulasjon, er saltet, sier Broecker. Eftersom overflatevannet er varmere i Nord-Atlanteren enn i det nordlige Stillehavet, er fordampningen større der, og dette "overskuddet" av vanndamp transporteres gjenom atmosfæren fra Atlanterhavet til Stillehavet. Det fører til høyere saltgehalt i Nord-Atlanteren og lavere i det nordlige Stillehavet. Forskjellen jevnes ut ved at salt føres til Stillehavet med den kalde dyphavsstrømmen.

De data som eksisterer om klimaet noen millioner år bakover i tiden, tyder, ifølge professor Broecker, på at transportbåndet i Nord-Atlanteren tidvis har vært avstengt under de store istidene. Følgen av slike stopp har vært temperatursenkninger på 6 - 8 grader i nord. Hvorledes disse periodevise endringer i havstrømmene skjer, tilhører ennå de store gåter. Vi spiller russisk rulett med klimaet og vet ennå ikke hvordan revolveren er ladet.

Havet demper

Blant alle nye erfaringer og hypoteser som krysser hverandre i den videnskapelige diskusjon om hvordan verdens klima kan komme til å påvirkes av karbondioksyden i atmosfæren, dukker det nå og da opp noe som kan se ut som en gledelig nyhet.

Det er tilfellet med en fersk rapport som sier at havet later til å kunne sluke karbondiosyd i langt større grad enn tidligere antatt. Dene overraskende og beroligende beskjed kommer fra en gruppe amerikanske forskere ved Lamont-Doherty Geological Observatory, som har målt karbondioksydgehaltene i det nordlige Stillehavet i løpet av året. Vannprøver er tatt kontinuerlig av lastebåter som trafikkerer området.

Verdenshavene fungerer som et kjempemessig magasin for karbondioksyd, og et av de store, ubesvarte spørsmål er hvor store mengder av stoffet de kan ta opp i seg, og på den måten erdusere atmosfærens voksende karbondioksydinnhold. Gassen løser seg lettest opp i kaldt havvann, som dessuten, takket være sin høye tetthet, synker og trekker karbondioksyden med seg til dypere skikt.

I samsvar med denne alminnelig vedtatte oppfatning ventet Taro Takahasi og hans medarbeidere at absorbsjonen av karbondioksyd skulle vise seg størst i de kalde vintermånedene. Men analysen av vannprøvene fra det nordlige Stillehavet vidnet om det stikk motsatte.

Det var på høysommeren, fra juli til september, havet tok opp i seg mest karbondioksyd. Én forklaring er at fotosyntesen hos plankton som lever i vannet, er livligere om sommeren, noe som innebærer større tilgang på karbondioksyd. En annen forklaring er at det varme overflatevannet hindrer kaldt, kullsyrerikt vann i å stige opp fra lavere skikt i havet. Om det globale klimaet og dermed havvannet blir varmere i fremtiden på grunn av karbondioksydens drivhuseffekt, skulle det altså øke havets muligheter til å absorbere karbondioksyd. Det ville igjen dempe den fryktede fortsatte temperaturøkningen, med alle dens usikre og risikable konsekvenser.

*Artikkel slutt*

Bildetekst 1: "Dyphavsstrømmen drives ved at vannet i Nord-Atlanteren blir saltere og tyngre ved at varmt overflatevann fordamper, en fordampning som på sin side skyldes dyphavsstrømmen. De store klimakastene under istidene fremkaltes trolig av at de store transportsystemene i havet plutselig tippet over"

Bildetekst 2: "Været - hvor mye påvirkes det av at atmosfæren forurenses?"

Bildetekst 3: "Den såkalte drivhuseffekten kan føre til en temperaturøkning på opptil seks grader på den nordlige halvkule. Dermed øker fordampningen, og vi får mer regn og sne."

posted by Machiavelli (No) @ 4:26 PM